Klokka 14.25 torsdag 23.juni 1985 kom den flotte jenta til verden. Fra hun kunne reise seg har hun trodd hun kunne gjøre akkurat det samme som den 21 måneder eldre storebroren. Hun kunne derfor knapt gå da hun hadde klatret opp og satt oppå kjøkkenbenken. Sprek er hun enda, og hun er nok litt oppgitt over at jeg ikke deltar i treningsgruppene hun leder.
Jeg har sagt det mange ganger at det er veldig hyggelig å ha voksne barn. Det veier absolutt opp for alle våkenetter, både med bittesmå og med 18 åringer med ferskt sertifikat. Ikke bare kan de ta i noen tunge tak rent praktisk, men er faktisk veldig hyggelig selskap. Dessuten har hun utvidet familien med verdens beste svigersønn og gullgutten på 2 år.Som sin bror har hun deltatt i alle slags arbeidsoppgaver hjemme. Ikke så mye takstenlegging og snekring, men matlaging, hagearbeid, og masse bordekking. Der broren spurte til hvor mange, tok hun en opptelling på egenhånd. Bare 9 år gammel var hun med på å male det nye rommet sitt. På bildet setter hun kroker på gardinene sine. Det rareste er at jeg ikke en gang reflekterte over at hun var liten - i allefall ganske liten til oppgavene hun fikk. Hun har lært at ingenting gjør seg selv, og det er ingen dum kompetanse som voksen. Nå er hun et godt korrektiv hvis jeg henger meg opp i bagateller. Hun har som broren, servert på mange julebord, men jobber nå i en mye mer mannsdominert verden med bil.
I hennes travle formiddag på jobben i dag klarte jeg likevel å snike meg inn med blomster og en klem. Veldig rørt ble jeg også.