Hagedrømmer

Når Anne ber om Hagebloggernes hagedrømmer så må jeg bidra, selv om jeg til tross for navnet ikke kan kalle meg en hageblogger. I bestemors hage er det så mye som skjer av slekt og gjester, at i allefall på vinteren kommer hagen helt i bakgrunnen.
Det er vår tiende sommersesong her på gården, og jeg har "kommet rundt". Nå blir det mindre anleggsarbeid og mer tid til å nyte.

Som bestemors pion. Den blomstrer intenst fra midt i juni, og litt avhengig av om vi unngår et styrtregn så kan den holde seg fin til inn i juli.

Denne pionen, som omtrent var det eneste av blomster her,  la egentlig grunnlaget for resten av hagen. Jeg var aldri i tvil om at det skulle bli en slags romantisk hage. Og fargevalget er rosa, mer rosa, lilla og blått. Bortsett fra langs østveggen hvor jeg forviste bestemors Brannlinjer og fylte på med mer gult.

Jeg hadde ikke fått til roser da vi bodde i byen, men innser at jeg hadde plantet for grunt, gitt for lite vann og gjødsel.   Leirjorda her holder bedre på fuktigheten, og rosene står dypt nok.




Så her trives rosene, selv om de på sommeren stort sett må klare seg med regnvann.


Jeg hadde bitre erfaringer med Klematis også, og det var nesten med sjokk jeg så at den første hadde klart seg over vinteren. Blomstene er jo helt fantastiske.











Jeg er blitt veldig begeistret for Storkenebb og det har blitt nesten 20 forskjellige.













Liljene hadde spredt seg og dannet i fjor vår noen store tuer, men jeg oppdaget plutselig at alt bladverket var oppspist av liljebiller.

I tillegg til de store epletrærne som har en fantastisk blomstring på våren har en stor Syrin rett ved huset. Det er bare så synd blomstringen er så kort.

Min stolthet er nok bedene på sørsiden av huset.

Bildet under ble tatt i 2013 og det nederste fra 2015 viser en del av bedet. Der er det tydelig hvordan granhekken nå gir både ly og skjermer for innsyn.