Det virker som om færre og færre har hørt om grammatikkregelen at Å kun skal brukes foran et verb i infinitiv. Og - jeg liker det ikke.
I dag ble "å ikke" brukt av en journalist i Dagsavisen:
De tapte valget det skulle være umulig å ikke vinne.
Hvorfor skrev hun ikke: De tapte valget det skulle være umulig ikke å vinne.?
![]()
Når jeg først er igang. Jeg irriterer meg også over presens når teksten gjengir noen som har skjedd for lenge siden. Jeg tenker ikke da på skjønnlitteratur, men også dette i avisartikler. " Han går uskadet ut av den totalvraka bilen". Er det ikke mye bedre med: han gikk ut av den ......
Så er det bruk av DA og NÅR. Vi lærte reglen: den gang da, hver gang når. Det betyr at når brukes om noe som gjentar seg, som for eksempel når man vasker klær. Mens da brukes om den ene gangen da jeg vasket ullgenseren på for høy temperatur.
Til slutt tar jeg forskjellen på servise som er noe man spiser av, mens service forventer man å få i en butikk.
Jeg har ingen norskfaglig utdanning, men jeg mener da at det jeg har nevnt er elementært?
I dag ble "å ikke" brukt av en journalist i Dagsavisen:
De tapte valget det skulle være umulig å ikke vinne.
Hvorfor skrev hun ikke: De tapte valget det skulle være umulig ikke å vinne.?
Når jeg først er igang. Jeg irriterer meg også over presens når teksten gjengir noen som har skjedd for lenge siden. Jeg tenker ikke da på skjønnlitteratur, men også dette i avisartikler. " Han går uskadet ut av den totalvraka bilen". Er det ikke mye bedre med: han gikk ut av den ......Så er det bruk av DA og NÅR. Vi lærte reglen: den gang da, hver gang når. Det betyr at når brukes om noe som gjentar seg, som for eksempel når man vasker klær. Mens da brukes om den ene gangen da jeg vasket ullgenseren på for høy temperatur.
Til slutt tar jeg forskjellen på servise som er noe man spiser av, mens service forventer man å få i en butikk.
Jeg har ingen norskfaglig utdanning, men jeg mener da at det jeg har nevnt er elementært?