Forhandlingene i landbruksoppgjøret startet i går. Eller de startet egentlig lørdag kveld da statsråden under en middag sa: «å modernisere landbruket er som å flytte en kirkegård. Du får lite hjelp fra dem som er der.»
Det må jo være det mest fantastiske utgangspunktet for forhandlinger?
For folk flest er nok inntektssystemet i landbruket like vanskelig å forstå som arbeidstiden for lærere. Det er viktig at alle forstår at velferdsstaten Norge gjennom subsidiering av matvarer har gitt innbyggerne veldig billig mat i forhold til hva vi tjener. Aldri har mat vært så billig som nå. Det høye kompetansenivået i norsk landbruk gir dessuten friske og sunne matvarer.
Mange av mine bondenaboer leier dyrkingsareale i tillegg til sitt eget og driver sånn sett både stort og effektivt. Med den topografien vi har i Norge er jeg usikker på hvor store enheter det er mulig å lage og hvor mye mer effektivt det kan bli.
Noen sier da: "Legg det ned, vi kan kjøpe maten fra utlandet. Der er produksjonskostnadene lavere og vi kan kjøpe mat enda billigere." Det finnes mange argumenter imot: klimabelastningen med transporten, usikker dyrevelferd og bruk av kjemikalier i produksjonen er noen. Men den aller viktigste: Rent moralsk synes jeg ikke at vi skal importere mat fra land som trenger den selv.
![]()
Det var den svenske professoren Hans Rosling som åpnet mine øyne. Jeg anbefaler alle til å sette av 1 time og se dette programmet
Skulle du synes at 1 time er for mye så finnes det en flott kortversjon på 10 min.
Jeg synes der er stas at den kommunen jeg bor faktisk er "selvforsynte" på noen matvarer; korn til brød, melk og epler. I tillegg produseres det både bær, poteter og kjøtt så om vi delte på det ville vi klart oss bra her. Men det finnes ikke mange slike kommuner i Norge, så det er bra at vi har et system som sikrer jevn tilgang på alle slags matvarer alle steder i hele landet.
Norge trenger nå en opinion som viser at vi ønsker å beholde det norske landbruket. Det er viktig for oss og det er viktig i global sammenheng.
Det må jo være det mest fantastiske utgangspunktet for forhandlinger?
For folk flest er nok inntektssystemet i landbruket like vanskelig å forstå som arbeidstiden for lærere. Det er viktig at alle forstår at velferdsstaten Norge gjennom subsidiering av matvarer har gitt innbyggerne veldig billig mat i forhold til hva vi tjener. Aldri har mat vært så billig som nå. Det høye kompetansenivået i norsk landbruk gir dessuten friske og sunne matvarer.
Mange av mine bondenaboer leier dyrkingsareale i tillegg til sitt eget og driver sånn sett både stort og effektivt. Med den topografien vi har i Norge er jeg usikker på hvor store enheter det er mulig å lage og hvor mye mer effektivt det kan bli.
Noen sier da: "Legg det ned, vi kan kjøpe maten fra utlandet. Der er produksjonskostnadene lavere og vi kan kjøpe mat enda billigere." Det finnes mange argumenter imot: klimabelastningen med transporten, usikker dyrevelferd og bruk av kjemikalier i produksjonen er noen. Men den aller viktigste: Rent moralsk synes jeg ikke at vi skal importere mat fra land som trenger den selv.
Skulle du synes at 1 time er for mye så finnes det en flott kortversjon på 10 min.
Jeg synes der er stas at den kommunen jeg bor faktisk er "selvforsynte" på noen matvarer; korn til brød, melk og epler. I tillegg produseres det både bær, poteter og kjøtt så om vi delte på det ville vi klart oss bra her. Men det finnes ikke mange slike kommuner i Norge, så det er bra at vi har et system som sikrer jevn tilgang på alle slags matvarer alle steder i hele landet.
Norge trenger nå en opinion som viser at vi ønsker å beholde det norske landbruket. Det er viktig for oss og det er viktig i global sammenheng.
