Det er Flat Rose som er mitt bestikk og jeg kan dekke til veldig mange. Mye av det er gammelt og noe er helt nytt. Flat Rose har vært laget av mange av de norske sølvbestikkprodusentene, og det er helt likt i sølv og sølvplett. Når prisforholdet mellom sølvplett og sølv er 1:3 så var det enkelt for meg å velge sølvplett. Innimellom er det noen unntak som disse sølvskjeene fra bruktbutikken.
Jeg har ikke bare en blanding av sølv og sølvplett, og nytt og gammelt, men jeg har også flere ulike utgaver av Flat Rose. Selv om bildene ikke er så gode er det lett å se variasjonene. Start med sløyfa nederst, så bladene, fortsett med den mer eller mindre stiliserte rosa og de siste bladene.
På nettsiden til
Theodor Olsen står det at Rose er et europeisk mønster som kom til Norge midt på 1800-tallet, og at det fram til 1923 ble håndlaget. Jeg er faktisk veldig imponert over håndverket, og det at hver produsent satte sitt preg på mønsteret.
Som nevnt finnes sølvstempelet 830S på lite av mitt bestikk, derimot finnes tallet 20, 40, 60 eller 90.
I dag har alt nytt sølvplett merket 60. Det betyr at 60 g sølv har brukt til å belegge 12 skjeer eller gafler.
Jeg vet ikke om noen andre bestikkmønstre som er helt like i sølv og sølvplett, men det er en del som er nesten like.
![]()
Sånn som Märtha i sølv øverst og Louise i sølvplett nederst.
Og Valdres i sølv
og Spesial i sølvplett.
![]()
Boka
Norsk Bestikk som står i den digitale bokhylla på Nasjonalbiblioteket, har gitt masse informasjon til min leting etter informasjon den siste tiden.
Og bare for å nevnt det igjen: Nasjonalbiblioteket har et nettbasert gullgruve.
Det er tvilsomt at noen andre har så mye kalk i vannet som oss. Det har ingen betydning for smaken, men det legger seg i kjeler, i dusjen og i vannkokeren. Fram til nå så har vi faktisk byttet vannkoker hvert år. 
Da ble det slik. Resten løsner ved å bruke oppvaskbørsten. Det står på pakningen at det 
.JPG)
